Skyggeboas Odins Varg.

Jeg,min far og min da værende kjæreste flyttet sammen i 2002.Et stort flott hus,med en stor hage og flotte tur muligheter. Et flott sted og ha hund! Eneste bak delen med det hele var at det lå nære vegen,men vi tenkte vi kunne gjerde inn hagen,lære han innkalling skikkelig og ikke ha han løs ute i hagen.

Jeg var arbeidsledig så en dag var jeg med kjæresten min på jobb. Jeg satt og leste en avis og vi hadde allerede bestemt oss for og kjøpe en hund da jeg så noen som annonserte schæfer valper.
Jeg ringte med engang og det ble avtalt at vi skulle komme samme kveld. (dette var en fredag).

Vi dro i banken og tok ut penger i tillfelle det var en valpe der som passet nettopp oss.
Så dro vi,vi ble møtt av et veldig hyggelig par,de fulgte oss inn,igjennom huset og ut på baksiden hvor vi satt oss på terrassen.
Først ble vi nøye informert om oppdrettet hva de avlet mot,litt om deres private tilværelse osv.. Vi hadde sitti i 2 timer før vi fikk se snurten av en valp(ikke så lett og sitte stille når man bare lengter etter og få se og hilse på valpene men det gikk).
Da spurte han om vi ville ha hannhund eller tispe,jeg sa at det ikke spilte noen rolle men kjæresten sa hannhund. Så da ble det det!

Han satte valpene i en valpegind og lot oss gå og hilse og se som vi selv ville,mens han fortalte litt om hver av valpene.
Vi ble stående med to: 1 som var litt liten og sped,og hadde et litt rart øre og 1 som var den største valpen i kullet.
Kjæresten sa den store men jeg var i litt tvil.. Stod og bare så på de i ca 30 minutter så falt valget på den store.

Så måtte vi velge navn,vi hadde allerede bestemt oss for Varg,men det viste seg at navnet måtte begynne på O. Kjæresten min som er ganske intr i norrøn mytologi kom derfor med forslag og kalle han Odins Varg! Kjempe flott tenkte vi og slik ble det..

Varg ble med oss hjem samme kvelden,og vi fant ut at det og kjøre bil måtte jobbes med.. Tror aldri jeg har hatt så vondt i ørene før,det var noe voldsomme hyl den lille kroppen kom med!
Det ble 30 minutter i bilen med skriking før vi endelig kom oss hjem. (valpen satt i fanget mitt hele veien mens jeg koste og pratet muntert med han,men lytte det ville han ikke!).
Da vi kom hjem fikk han gå og snuse litt rundt før vi gikk inn,det tok ikke lang tid før han sovnet utmattet under bordet.. Dette syntes jo vi var veldig kjedelig! Vi ville jo gjerne leke osv med engang. Men vi skjønte at han trengte hvile så mens tassen lå under bordet og sov pratet vi om fremtiden han og vi skulle få.. Vi var ikke intr i utstilling eller konkuranser men et lydighetskurs skulle han få!

Dagen etter var tiden kommet til og hilse på husets katt. Det gikk ikke særlig bra! Vi måtte stenge katten inne i tre dager,tre dager med bjeffing,fresing og kranglking de to imellom riktig nok,men da var de venner også!

Tiden gikk og vi begynte på valpekurs.
Vi hadde fra vi fikk han i hus begynt og trene på kontakt,og han måtte alltid vente på værsågod før han fikk lov og ta noe.. Og det gjorde han!
Varg ble flink til mange ting: sitt,ligg,bli osv.. Men innkalling? Nei! Det var ikke snakk om.. Og han jaget biler så det var skummelt.

Det gikk greit og ha han løs den første tiden,da kom han da vi ropte. Men så ved 4-5 mnd alder begynte han og bli vrang,to ganger løp han ut i veien,tre ganger løp han ut i veien og to ganger gikk det bra..

Han var nervesterk denna gutten,det eneste han var redd var mørket. Og det hørtes..
Ihvertfall: Da han løp ut i veien var det ikke snakk om og flytte seg fordi det kom bil,nei,ha løp rett mot som for og stoppe de.. Kom bilen forbi han begynte han og løpe etter.. Ikke alltid like lett for biler og stoppe på glatt isen om vinteren men det gikk!
Varg ble etter disse to hendelsene holdt i bånd med unntak av da vi gikk tur i skogen f.eks,da holdt han seg i nærheten og kom med engang.

Jeg,sambo og hund flyttet etterhvert,samboeren kjøpte et lite koselig hus i nabo komunen. Det gikk kjempe bra en stund. Så,etter 3 mnd i nytt hus ble det slutt mellom meg og partneren,forholdet hadde skranglet lenge. Og i mars 2004 flyttet jeg inn i en liten leilighet med min mor. Den var ikke større en 40 kvm og vi måtte dele soverom. Exen beholdt Varg da dette ble avtalt da vi kjøpte han..

14 dager senere fant jeg ut at Varg var alene mange timer om dagen og natta og fikk lite aktivitet. Jeg spurte da om jeg kunne ha han noen dager slik at han fikk litt selskap,og det var greit. Pga omstendighetene ble det så til at Varg flyttet inn hos meg og mor.

Det gikk fint i ca en mnd,så begynte mor og klage på plass(han var stor) og hun likte ikke all pelsen som ble.. Exen hadde ikke mulighet til og ta han tilbake så min søster fikk han på for til jeg fant et større hus.

Hun fikk noen grunn regler og streng beskjed: IKKE slipp han løs..

Han hadde vært der i ca 1 mnd,trivdes og fikk mase aktivitet. Hun begynte også og trene litt lydighet med han og han ble litt flinkere i innkalling hvis de passet godt på hele tiden.

Så en sommerdag var hennes samboer ute og klippet plen mens hun satt på terrassen og slappet av.. Det hylte i bremser etterfulgt av et dunk og stillhet..

Jeg satt da hos min andre søster på fest,da telefonen kom. Jeg så det var søstern og sa hei så blidt jeg kunne da jeg syntes det var koselig at hun ringte. Jeg hørte hun gråt,jeg tenkte hun hadde kranglet med samboeren sin. Hun sa: Tanya,jeg har en dårlig nyhet til deg. Varg er død,han ble påkjørt. Det rareste var at det første jeg fikk i hodet,var et bilde av en hvit varebil.

Jeg ville og MÅTTE dit for og si hadet til gutten min,søsteren min som jeg var på fest hos ble med. Da vi kom frem spurte jeg hvor han var. Hun pekte på bilen,jeg satt meg inn(de hadde lagt han i baksetet med et rosa håndkle over),jeg tok vekk håndkle og den følelesen som kom kommer jeg ikke til og glemme..

Jeg så av utrykket hans at han hadde hatt vondt og vært veldig redd.. Jeg var så¨skuffet over meg selv.. Hvorfor hadde jeg ikke vært der??

Jeg fikk senere fortalt at samboeren til søsteren min hadde sett at Varg stod ved veien,han hadde ropt på han og sett at Varg var på vei mot han da han snudde seg og fortsatte og klippe plen. Han hadde ikke sett hvordan det skjedde,han hørte bremsene og løp til veien,Varg hadde blitt slengt over på andre siden med bakredel knust. Han hadde ålet seg fremover med forkroppen mens han hylte.. Gutten ville ikke gi seg..